Mellomkrigstida; en tid for politiske strømninger i Europa, da modernistisk kunst ble stemplet som «degenerert» i Hitler-Tyskland. I Norge ville Lillehammers kunstnere og kulturpersonligheter – sammen med nasjonale kunstinstitusjoner – (be)vise at modernismen hadde livets rett.
Lurhaugen ble arenaen der dette skulle bevises, med unik arkitektur signert Gudolf Blakstad, Norges mest anerkjente modernistiske arkitekt. Midlertidige paviljonger, broer og bygg med enkle former fylte plassen – og folk strømmet til. «Lillehammer-utstillingen» ble en brobygger mellom «finkultur» og «folkekultur» og også en folkefest; med kunst, håndverk og boder med lokalmat og varer.
9. juni ble utstillingen åpnet av ingen ringere enn Kong Haakon VII. 82 dager senere ble den stengt, og bygningene demontert og solgt.